Boergeiter

Om boergeita
Boergeita er en stor geiterase avlet frem for kjøttproduksjon. Rasen kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, og er nå spredt over hele verden. Geita er kjent for sin store kropp, sitt karakteristiske utseende med lange hengeører og store horn, og et godt lynne. Voksne geiter veier opp til 80 kg, mens bukkene gjerne veier over 100 kg.
 
Rasen har to anerkjente fargekombinasjoner – foredlet boer som er hvit med brunt hode, eller foredlet boer som er helfarget i rød, brun eller sort. I Norge aksepteres også flerfarget boergeit.
 
Boergeita har en allsidig forseddel, men foretrekker løv og kratt fremfor gress. Geita er gode beiteryddere og er på grunn av sin tunge kropp og rolige væremåte relativt lette å gjerde inne. Dyrene har et godt lynne, er vennlige og nysgjerrige, og er derfor godt egnet for familier med barn.
Adferd
Geiter er uavhengig av rase sosiale dyr som søker sammen i grupper. Det er streng rangordning i flokken og geita etablerer sosial dominans ved å stange. Bukkene, og særlig bukkekjeene, rir hverandre for å vise dominans.
 
Geita har meget sterke familiebånd, og en geit uten relasjoner til de andre dyrene vil leve et ensomt liv i ytterkant av flokken. Nettopp av den grunn bør en aldri tilføre besetningen ett enslig dyr.
 
Geiter som er vant til menneskelig kontakt vil heller nærme seg fremmende enn å flykte. Om dyrene føler seg truet vil de møte faren ved å møte trusselen i samlet flokk hvor de stamper med frambeina i bakken, fnyser høylytt og/eller stanger. Det er derfor grunn til å tro at flokkinstinktet vil kunne være positivt i møte med rovdyr.
 
Boergeita er tross sin størrelse smidige og gode klatrere, og klatrer gjerne på alt om er tilgjengelig som for eksempel trær, høyhekker, leskur og biler. Klatringen kan være til irritasjon, men også risikofylt. På den andre siden kommer egenskapen godt med når det skal spises løv og kratt på beitet hvor boergeita fortærer det meste som er tilgjengelig stående på to bein. Det som ikke skal spises må derfor beskyttes.     
Foring
Det sies ofte at geiter spiser alt, men det er en sannhet med modifikasjoner. Geiter er drøvtyggere og spiser gress, løv og kratt når de går ute. På vintertid kan geita fores med høy, høyensilasje eller rundballer/silo av god kvalitet. Høydrektige geiter og diende geiter bør få tilskudd i form av kraftfor.
 
Geitas fordøyelse og forbehov er mer lik storfe enn sau, og om det ikke er mulig å finne produkter tilpasset geit skal man velge produkter til storfe.   
Om høsten, når næringsinnholdet i gresset begynner å bli lavt, er det en fordel å tilleggsfore med grovfor av god kvalitet. Det er en fordel å bruke forhekk på beite da geita ikke spiser grovfor som er tråkket ned i bakken. Muggent og dårlig for, særlig i silo eller rundball, kan forårsake dødelige sykdommer som listeriose og hjernehinne-betennelse.
 
Det er viktig at geita alltid har tilgang på saltstein og mineraler da mangelsykdommer som f.eks sinkmangel kan forekomme. Mineralfor med e-vitamin og selen kan med fordel gis gjennom vinteren. Dette gir sterkere kje og sannsynligheten for «gummibein» reduseres vesentlig.
Stell
Foruten tilstrekkelig tilgang til for og vann er det viktig med tilsyn for å se at geita trives og ser friske ut.
 
På innmarksbeite er geita eksponert for innvollsparasitter. Parasittene kan føre til at geita avmagres, blir syke og i verste fall dør. Særlig er kje og unge dyr utsatt for parasittangrep. For å avklare hvilken type parasitter geita er angrepet av og hvor stort omfanget er kan det være en fordel å få analysert avføringsprøver fra dyrene.
 
Boergeitas klauver vokser raskt og krever, dog avhengig at underlaget de går på, klipping 3-4 ganger i året med en god klauvsaks. Klauvpleie er viktig da ustelte klauver kan medføre klauvbetennelse og at geita blir halte.
Fjøs og gjerding
Boergeita kan gå ute hele året om de har tilgang til leskur med tørr liggeplass. Utegang vil gi geita tykk og varm underull, men i Norge er det være en fordel om dyrene kan være i fjøs de kaldeste vintermånedene.
 
Fjøset kan være enkelt, og både strekkmetall og talle fungerer fint. I forbindelse med foring er det en fordel med forhekk som gir mulighet for fiksering av dyrene.  
 
Boergeita er på grunn av sin relativt tunge kropp enkle å gjerde inne så fremt gjerdet er i orden. Vi bruker lammenetting og et par strømtråder på innsiden av gjerdet – nede ved bakken og oppe. Dette hindrer klatring på gjerde og at geita skal fristes til å stikke hodet gjennom gjerdemaskene.